Sommerferie, og vi nyyter den...

Skal si ferien går fort, allerede hatt ei uke fri. Vi startet ferien med en tur til Danmark med gode venner. Turen ned med båten, ja kaotisk da vi glemte vogna  til Johannes i bilen. Han var turbo hele turen, så ikke mye avslapping for mammen eller pappaen. Første dagen i Blokhus gikk til å komme seg til rette i hyttene og bade med ungene, fantastisk.

Fårup var en stor slager for både voksne og barn, og etter endel timer der var vi alle ganske godt forsynt. Fire deilige dager i flotte og forblåste Danmark.
En god start på ferien, og ungene har kosa seg masse, men som det sies: Borte bra, men hjemme best!!

Resten av ferien skal gå til bading,soling,båtlivet og ellers bare nyte den lille familien. Livet er hærlig!

Jeg er den jeg er sånn er det bare..

Jeg er en av de som nå går innenfor kategorien langtidssykemeldte. Grunnen til at jeg vil skrive et innlegg om dette er for å belyse nettopp dette temaet , og ikke minst sette ord på det å fakttisk være sykemeldt i dagens samfunn. Dette er en av temaene som preger hverdagen min, og jeg kjemper meg stadig gjennom de kommentarene folk kan slenge ut eller de blikkene man får.

Dagen endret seg 21 Nov.2011 da jeg gikk fra å være frisk,aktiv å være i jobb og ikke minst ha kontroll.Til å havne under kategorien sykemeldt,svak,sliten og ikke ha kontroll. 
Det som var godt å vite når jeg ble sykemeldt var at det var en grunn til det, jeg hadde svaret på papiret. Dagen jeg fikk vite at det viste seg å være en middels prolaps som utgjorde symptomene, ja jeg tror det var en gledes dag. Tankene om Ms kunne jeg slå fra meg, og jeg visste at at det var en grunn til at jeg hadde disse smertene..det var ikke bare i hodet mitt..

Veien har vært lang, og enda føler jeg veien gror igjen foran meg. Mye er tatt fra meg, men mye har jeg lært. Oppi alt sammen møter man plutselig veggen der det ikke bare er sykdommen som gjør en sliten, men også påkjenningene..psykisk. Det å ikke kunne fungere optimalt,syte og klage til alle rundt seg er heller ingen god følelse. Fra å være en sprudlende,positiv og aktiv jente og til å falle på¨"bunnen", ja det har jammen gått fort. Veien fra himmel til helvette kan være kort og skjer i løpet av sekunder...

Selv har jeg vært en av de som har stigmatisert sykemeldte eller de som ikke jobber. jeg har aldri kunne forstått eller sett for meg et liv hjemme og hvorfor folk heller ville valgt det enn å være i jobb. Jeg fant en artikkel der jeg så dette:

"Langtidssyke er en gruppe mennesker som møter mange fordommer og som kan trigge svært ulike følelser og tanker hos andre. Langtidssyke blir ofte dyttet inn i en av tre bokser:
A. Du er lat eller unnasluntrer. Du er på ferie og egentlig ikke syk.
B. Du er ikke annet enn din sykdom eller din diagnose. For slikt får en raskt et «offerstempel».
C. Du er en helt som kravler deg på beina, tross alle odds, og mot alle vinder, du er et forbilde alle skal leve opp til. Itno´knussel! En helt – og slikt vil gamle Norge ha!"(http://mariasmetode.wordpress.com/2011/09/07/offer-unnasluntrer-heltinne/)

Og jeg kjenner meg mye igjen i dette hun skriver i artikkelen sin. Det å bli stigmatisert eller sett ned på gir utslag for mange ulike følelser i kroppen som jeg faktisk ikke visste var der. Selv trodde jeg at denne "reisen" skulle bli lett å komme gjennom når jeg hadde god støtte fra familie og venner. Selvsagt er jeg kommet langt, men jeg har jammen møtt på endel hinder på veien. Jeg vil jobbe og jeg ser på meg selv som kategori c i utdraget jeg har funnet. Jeg gir ikke opp selv om jeg møter motgang eller har dårlige dager. Det som gjør veien tøffere er at mange mennesker man møter ikke tenker gjennom hva de sier, det å slenge ut en kommentar ut av det blå kan faktisk være utrolig sårende og krenkende for den det gjelder. Etter jeg ble sykemeldt har jeg fått et annet syn på de som faktisk er det, ofte har jeg ikke kunne sett grunnen for at man er sykemeldt, men...man skal være forsiktig. Dagens samfunn har lett for å latterliggjøre og mistenkeliggjøre langtissyke, og debatten er stor. Fler og fler blir sykemeldte pga psykiske lidelser eller rett og slett utbrenthet som er noe som ikke kan sees på en person. Så man skal være var med å stigmatisere eller rakke ned på mennesker da dette utgjør en enda større belastning for de det måtte gjelde. Selv er jeg ikke sykemeldt pga utbrenthet, men det er mange kategorier der ute. Plutselig kan det være akkurat du som havner i denne situasjonen en periode i livet, derfor vil jeg at folk skal sette seg ned og tenke litt gjennom nettopp dette. Tenk heller gjennom hva du kan gjøre for å bedre tilværelsen for de det gjelder, tenk gjennom hva du sier før du sier det..og mange ganger så tenker jeg la heller vær å si noe i det hele tatt.
Nå er ikke jeg noe ekspert på dette feltet så jeg skal ikke skrive en hel del om det, men uansett om man er sykemeldt for det ene eller det andre så vil jeg bare få frem poenget at vi er likeverdige mennesker vi også. Vi er mange som kjempe tøffe "kamper" for å komme oss ovenpå eller komme oss gjennom en sykdomsperiode. Mange trenger bare den lille ekstra hånda så kan man klare hverdagen lettere, noen trenger lengre tid..vi er forkjellige og mange av oss gir ikke opp så lett. For min egen del vet jeg at en dag er jeg tilbake fult i jobb, det er målet mitt. Målet mitt er ikke å sitte hjemme med beina på bordet og drikke kaffe hver dag, jeg vil bidra til samfunnet og jeg vil kjenne mestringsfølelse som alle andre.Jeg jobber meg gjennom hverdagen både psykisk og fysisk!

Selv om folk gir meg blikk eller kommentarer, bøyer jeg meg over det. Jeg bryr meg ikke om hva folk mener lengre, men jeg bryr meg om meg selv og min helse. Så til alle dere som er der ute som er i samme situasjon eller lignende, dere kommer gjennom det og vi er flere i samme "båt".

Med dette innlegget vil jeg ikke rakke ned på noen, men vi alle stigmatisere uansett hva det måtte være, men noen ganger må man faktisk havne litt i samme båt før man egentlig får opp øynene.

"Det er viktig å få lov til å være sykemeldt når man er det, uten å i tillegg måte bære på skam og skyldfølelse!!"



Går litt treigt med bloggen om dagene..

ja det er ikke så lett å skal rekke alt i hverdagen. Føler det skjer noe hver dag, jobb, avtaler, syke barn, og alt mulig annet man skal rekke. Bloggen blir litt nedpriorotert, og dataen er på vei i søpla snart. Så blir nok bedre når jeg får ordnet meg en ny en der jeg faktisk kan se hele skjermen, og ikke har fult av streker og blekk utover den ene siden av skjermen:/ Lille trollungen sto plutselig å hoppet oppå dataen her for ei stund siden, og det gjorde nok utslaget.
Ellers har jeg hatt noen dårlige dager med endel ryggvondt, men det har jo sin grunn pga oppussing av kjøkkenet. jeg tar det i etapper , så får Christer ta det tyngste.

kjøkkenet hadde en kaffe latte farge , så fikk jeg lyst til å male det i en gråfarge. Taket er grunnet og skal males helt hvitt, benkplata skal skiftes ut med en lys trefarge og gulv skal legges. Tror det blir riktig så fint. Deilig med noe nytt og oppfriskende:)

Håper alle får en strålende uke.