Jeg kan ikke tro det, jeg kan bare ikke forstå at det allerede er gått 2 år.
Våknet idag til en liten blidfis som ligger i senga og leker med bilene sine, for to år siden lå jeg på sykehuset på denne tiden..med rier.
Det er så rart å tenke tilbake på for det føles som det var igår, men lille røveren vår er ingen liten røver lengre..han begynner å bli en gutt med stor personlighet.
Nøyaktig to år siden hadde vi tilbringt et døgn på sykehuset pga vannavgang og jeg sov ingenting denne natta, var så spent.
Jeg hadde en fantastisk jordmor som skulle følge meg opp og hun var fast bestemt på at Johannes skulle komme ut før vakten hennes var ferdig. Riene begynte kraftig kl 10.00 idag for to år siden, selv hadde jeg gått med maserier i noen uker..slitsomt.
Det var mye som skjedde denne dagen på fødestua så jeg og Christer ble mer eller mindre overlatt til oss selv da jordmoren jeg hadde måtte på et møte. Fikk ei anna jordmor som jeg ikke likte noe særlig og siden jeg var andre gangs fødende ble vi for det meste på rommet alene. Jeg og lystgassen!
jordmor sjekket åpningen min 4cm, så dette ville ta litt tid sa hun. Ba om epidural, så hun gikk for å ordne det! Hun var borte over en halv time, og jeg sa til Christer at nå kommer han snart. Da jordmor kom inn for å gjøre klart til epidural hadde jeg allerede 9cm åpning, og alt ble ganske kaos et øyeblikk. Ingenting var gjort klart, og NÅ skulle han komme.
Etter 2-3 press kom gutten vår i rakettfart, en velskapt og flott gutt. Thea var 3060gr da hun ble født, og Johannes var nesten 3800gr, en kraftkar i forhold.
Fødselen tok 2 timer..to intense timer...men alt gikk kjempe bra. Endelig to barns mamma, til verdens fineste barn. Overlykkelig! En jente og en gutt, vi var komplett!
En gutt med stor personlighet som vet hva han vil, og han er vår solstråle....Hipp Hurra for gutten vår Johannes.
Ja som overskriften sier så har vi ei jente på 4 år, som har sprøyteskrekk. Thea har vært mye syk fra hun var nyfødt og sprøyter,blodprøver,stikk ja det har egentlig aldri vært noe problem..ikke før nå. Rett før sommeren skulle vi ned til legen og ta blodprøver av henne, dette pga hun har slitt så med tett neste,rennende øyne og utslett. Vi har tenkt at hun kan være allergisk mot pollen, og hest siden hun som regel får dette på Gården til bestefaren. Da vi skulle inn å ta blodprøve endret plutselig Thea seg fra å være rolig, til å bli helt hysterisk. Hun gråt og skreik og ville absolutt ikke sitte stille! Jeg begynte å stresse og kjenne at dette her går bare ikke..så vi gikk. Lot det gå noen dager så dro vi ned igjen og jenta var godt forberedt på at hun skulle få is og en leke etter blodprøvene var tatt. Hentet henne i barnehagen og Thea var med å kjøpte plaster som vi skulle ha med inn på legekontoret. Da vi kom inn satte hun seg ned, men med en gang sprøyta og strammebåndet kom fikk hun panikk. Thea ville at jeg skulle ta først, så det gjorde jeg. Hun kikket nøye på hva de gjorde og alt gikk kjempe fint, men hun BLÅ nektet på å gjøre det selv. Enda en gang måtte vi ta med papirene og dra hjem uten blodprøvene, uttalige forsterkninger og lange samtaler har ikke fungert. Så vi gikk en slitsom sommer i møte med masse medisiner, og Thea så ikke ut i ansiktet.
Jeg har bare lagt "ballen" ligge, og håpt at dette skulle gå over. Ikke har vi tvunget henne til noe, og jeg har snakket lenge med henne i forkant av hva som skjer, og hva de skal gjøre med blodet hennes.
Nå som vi skal til Tyrkia ble det plutselig snakk om at man burde vaksinere seg når man skulle reise ned dit, jeg kjente nesten klumpen i magen kom. Enda en omgang med sprøytesnakk og prøve å roe den stakkars jenta ned. Thea kom hjem fra barnehagen her forleden og jeg satt meg ned og fortalte at vi burde ta vaksine nå som vi skulle ut å reise...jenta falt sammen i gråt. Hun lå på sofaen og rullet seg sammen i et hjørne...svaret jeg fikk: Jeg vil ikke bli med på tur alikavel jeg mamma, jeg vil bli hjemme! Da forsto jeg virkelig hvor vanskelig dette er for Thea.
Som mor føler man seg hjelpesløs og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er virkelig redd og jeg ser at det er realistisk. Jeg tror ikke hun er redd for selve sprøyta , men selve opplegget rundt alt sammen. Det er sårt! Det som gjør det ekstra vondt for meg er at jeg er livredd for at hun skal bli syk. Redd for å måtte "dope" henne ned med unødvendige medisiner for at hun skal kunne få tatt blodprøver, jeg er redd hun skal slite med dette oppigjennom, og jeg er redd for at vi kanskje kommer i en situasjon der hun faktisk MÅ ta sprøyte og valget er å holde henne fast. Det er det siste jeg vil!
Vi har aldri hatt problemer med dette før, og jeg har alltid vært så glad for at det har gått så smertefritt med slike ting hos mine små. Spesielt når du sitter på legekontoret og hører barn skriker og hyler til pusten tar de....nå er vi kommet dit! Jeg spør mange om råd, men lite råd jeg får..jeg håper bare dette vil bedre seg med tiden og at hun ikke vil forbinde et legekontor med noe negativt.
Som mor vil man bare at barna skal ha det bra, så jeg har bestemt meg for at vi ikke skal ta noen vaksine, det er ikke livsviktig..men en dag må vi gjennom en "fight" der blodprøve er nødvendig..og jeg gruer meg virkelig til den dagen. Det jeg vet jeg kan gjøre er å være der for henne, støtte og hjelpe henne og ikke minst være fortåelsesfull.
Da har hverdagen starter hos thrana/Andersen igjen..og jeg må si...det er jammen litt godt også.
Både voksne og barn har nok kjent på den siste uka at det skulle bli godt med en normal hverdag igjen. Ungene løp inn i barnehagen, og jeg måtte nesten heise flagget her hjemme da roen hadde senket seg her på mandag. Det var deilig å nyte stillheten, men samtidig rart da man har gått oppå hverandre i tre uker.
Det har vært en flott sommer med mye familietid og vennetid, noe som har vært godt for kropp og sjel. Vi har virkelig fått brukt tiden godt isammen med ungene. Dagene har gått til mye lek og kos, men vi har også hatt hyling,skriking,mas og gnål..men sånn er det. Tålmodigheten min er blitt satt på prøve endel ganger, spesielt med eldste jenta her i hus. Hun er kan være så uendelig sta,samtidig som hun kan være verdens snilleste og søteste trollunge. Johannes har begynt å ta litt fra søster, så her er time out introdusert for han også. Noe som virkelig fungere! Heldigvis er det flere positive dager enn negative.
Igår var første jobb dag etter ferien, og det gikk greit. Ryggen kjenner det, men utrolig godt å komme igang igjen og treffe flotte kollegaer.
Planer for høsten er tur til tyrkia med flotte venner, samt endel oppussing av gang og kjøkken. Går en spennende høst i møte..
