Barn og sprøyteskrekk

Ja som overskriften sier så har vi ei jente på 4 år, som har sprøyteskrekk. Thea har vært mye syk fra hun var nyfødt og sprøyter,blodprøver,stikk ja det har egentlig aldri vært noe problem..ikke før nå. Rett før sommeren skulle vi ned til legen og ta blodprøver av henne, dette pga hun har slitt så med tett neste,rennende øyne og utslett. Vi har tenkt at hun kan være allergisk mot pollen, og hest siden hun som regel får dette på Gården til bestefaren. Da vi skulle inn å ta blodprøve endret plutselig Thea seg fra å være rolig, til å bli helt hysterisk. Hun gråt og skreik og ville absolutt ikke sitte stille! Jeg begynte å stresse og kjenne at dette her går bare ikke..så vi gikk. Lot det gå noen dager så dro vi ned igjen og jenta var godt forberedt på at hun skulle få is og en leke etter blodprøvene var tatt. Hentet henne i barnehagen og Thea var med å kjøpte plaster som vi skulle ha med inn på legekontoret. Da vi kom inn satte hun seg ned, men med en gang sprøyta og strammebåndet kom fikk hun panikk. Thea ville at jeg skulle ta først, så det gjorde jeg. Hun kikket nøye på hva de gjorde og alt gikk kjempe fint, men hun BLÅ nektet på å gjøre det selv. Enda en gang måtte vi ta med papirene og dra hjem uten blodprøvene, uttalige forsterkninger og lange samtaler har ikke fungert. Så vi gikk en slitsom sommer i møte med masse medisiner, og Thea så ikke ut i ansiktet.

Jeg har bare lagt "ballen" ligge, og håpt at dette skulle gå over. Ikke har vi tvunget henne til noe, og jeg har snakket lenge med henne i forkant av hva som skjer, og hva de skal gjøre med blodet hennes.
Nå som vi skal til Tyrkia ble det plutselig snakk om at man burde vaksinere seg når man skulle reise ned dit, jeg kjente nesten klumpen i magen kom. Enda en omgang med sprøytesnakk og prøve å roe den stakkars jenta ned. Thea kom hjem fra barnehagen her forleden og jeg satt meg ned og fortalte at vi burde ta vaksine nå som vi skulle ut å reise...jenta falt sammen i gråt. Hun lå på sofaen og rullet seg sammen i et hjørne...svaret jeg fikk: Jeg vil ikke bli med på tur alikavel jeg mamma, jeg vil bli hjemme! Da forsto jeg virkelig hvor vanskelig dette er for Thea.

Som mor føler man seg hjelpesløs og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er virkelig redd og jeg ser at det er realistisk. Jeg tror ikke hun er redd for selve sprøyta , men selve opplegget rundt alt sammen. Det er sårt! Det som gjør det ekstra vondt for meg er at jeg er livredd for at hun skal bli syk. Redd for å måtte "dope" henne ned med unødvendige medisiner for at hun skal kunne få tatt blodprøver, jeg er redd hun skal slite med dette oppigjennom, og jeg er redd for at vi kanskje kommer i en situasjon der hun faktisk MÅ ta sprøyte og valget er å holde henne fast. Det er det siste jeg vil!
Vi har aldri hatt problemer med dette før, og jeg har alltid vært så glad for at det har gått så smertefritt med slike ting hos mine små. Spesielt når du sitter på legekontoret og hører barn skriker og hyler til pusten tar de....nå er vi kommet dit! Jeg spør mange om råd, men lite råd jeg får..jeg håper bare dette vil bedre seg med tiden og at hun ikke vil forbinde et legekontor med noe negativt.
Som mor vil man bare at barna skal ha det bra, så jeg har bestemt meg for at vi ikke skal ta noen vaksine, det er ikke livsviktig..men en dag må vi gjennom en "fight" der blodprøve er nødvendig..og jeg gruer meg virkelig til den dagen. Det jeg vet jeg kan gjøre er å være der for henne, støtte og hjelpe henne og ikke minst være fortåelsesfull.