Noen bloggere har jo selvsagt beina planta på jorda og skriver utifra virkeligheten, hverdagen og ikke minst at livet er tøft. Samtidig som mange bloggere ikke har så stor fokus på kroppsbilde, og det er disse bloggene jeg elsker å lese på. De hverdagslige oppgavene, kaoset hjemme,syke barn, utslitte foreldre og generelt hva livet dreier seg om. Ekte blogging der folk utlevere seg selv, og ikke minst der man kan kjenne seg en smule igjen. Det å kunne sitte å lese en blogg å se uredigerte bilder, kaos med matsøl, skitten kjøkkenbenk, barn med masse gris i ansiktet..ja takk dette er virkeligheten for meg. Vet selv at ofte tar jeg 10 bilder av Thea og plukker selvsagt ut det beste, jeg tar ofte bilder der huset er ryddig...men ofte viser jeg også hva den virkelige hverdagen byr på. Hvorfor "pynte" på alt sammen, hvorfor alltid være så lykkelig på facebook statuser når man innerst inne vet at slik er det ikke. Ikke misforstå meg, det finnes ikke noe bedre enn happy venninner og bekjente, men visst man alltid skal lese om hvor perfekt alt er blir man drittlei. Ivertfall jeg..
Har dager der jeg er kjempe glad og ungene er som noen engler, ja da skriver jeg det også. Ser man på det store bilde, så i løpet av en uke vil jeg påstå å si at jeg til daglig må dra meg litt i håra når de skal krangle om hver minste ting. MEN de er jo også verdens hærligste barn som jeg aldri ville vært foruten..
Tilbake til bloggerne på tv. Ho ene kan ikke være så gammel, og hjelpes meg om dette skal være forbilder for mine barn i fremtiden..skrekk og gru sier jeg bare!!! Extension i håret, silikon i puppene, oppblåste lepper, tatoveringer på de merkeligste plassene( ja hello kitty tatovering i leppa)!! Ble helt forbauset over hvordan hverdagen og ikke minst verden har utviklet seg. Ikke bare nok med det, men ingen mål eller mening i livet bortsett fra å forandre kroppsbildet å se bra ut! (ikke akkurat at jeg syntes det er så bra)
Jeg vet vi lever i 2014, men herregud som verden har forandret seg fra da jeg var liten. Vi var ikke opptatte av bh, pupper og ivertfall så snakket vi aldri om silikon som 13-14 åringer. Jeg har jobbet beinhardt med trening i mange år for å holde vekt og helse stabil, jeg har svetta og ikke minst brukt uttallige timer på det. Ikke bare for at jeg må, men jeg har hatt lyst. Jeg er vant til å måtte jobbe for ukepenger, og ikke minst fikk jeg min første jobb som 12 åring. Nå er jeg evig takknemmelig for at jeg har måtte jobbe for ting, det koster å leve. Jeg syntes ikke jenter på 10-14 år skal ha så mye fokus på alt dette her, og jo mer fokus i media..desto mer fokus blir det på kropp. Ser ofte slanke kvinner i blader og på tv, ja jeg skulle ønske jeg kunne se slik ut, men jeg er MEG..jeg blir aldri sånn...og skal jeg holde vekta stabil må jeg jobbe for det. Letteste utvei er jo selvsagt opersjon her og der..
Skulle jo også gjerne hatt større pupper, etter to unger så er det jo ikke allverdens å skryte av. Snur man det så har jeg jo faktisk født to friske og flotte barn, er jo ikke rart kroppen forandrer seg. Den skal jo det, kan ikke akkurat se for meg at jeg er rynkefri heller i en alder av 60, alderen kommer om man vil eller ikke.....
Jeg har to meninger: Det er viktig å skille på de menneskene som FAKTISK trenger operasjon og de som IKKE trenger det.
Jeg kjenner flere som har slitt med vekt oppigjennom og tro meg de har jobbet hardt, de har virkelig gått inn for å endre seg. Ja de menneskene forstår jeg, jeg forstår også de menneskene som sitter igjen uten pupper etter fødsler som gjerne vil føle seg som en kvinne igjen.Jeg forstår også de kvinnene som har vært gjennom brystkreft, som gjerne vil se ut som en kvinne igjen med to bryst. Jeg forstår også de som har gått ned utallige kilo, som sitter igjen med overflødig hud som stadig minner de om en peron de ikke vil være lengre. ALLE dere heier jeg på og har full forståelse for at det finnes løsninger og ikke minst hjelp. De andre som gjerne vil ha større lepper, større bryst, fettsuger seg pga det er en liten bilring igjen, de som endrer på ansiktet for de ikke er fornøyd med utseende. De som stadig skal endre kroppen for å se mest ut som idealkvinnen som media fremstiller..nei takk! De har jeg ikke forståelse for, jeg kan ikke forstå at man skal endre på alt. Hva gir det deg å operere inn kjempe store bryster? Blir du mer fornøyd? De som tar botox for å fjerne rynker eller få mega store lepper, blir du lykkeligere? Rynkene vil jo komme tilbake, og en vakker dag må du se deg i speilet og innse at du er slik du er?!
Mange tanker, men hele blogg greiene gjorde meg overgitt og forbanna. Ikke minst på grunn av at dette er faktisk mennesker som former fremtiden til barna våres, og ikke minst alt det media fremstiller. Ikke rart man blir kroppsfiksert og stadig får høyere og høyere forventninger til seg selv. Samtidig som når er det nok? Hvor går grensa, og hvor langt er man villig til å gå? Det er skummelt..det er virkelig skummelt hvordan tingene utvikler seg...
Er ikke lenge siden jeg hørte en sak om barn som mobbet andre barn på skolen, de kalte de Cubus barn?! Går det virkelig ann? Jeg kjenner det vrenger seg i magen visst det virkelig er slik man vil verden skal bli...Under alt tøyet, er det jo faktisk mennesker vi snakker om. Uavhengig av hvilke klesmerker man bruker, så er vi mennesker med følelser og tanker. Visst vi skal begynne å dømme mennesker utifra penger, klesmerker og utseende..da har vi virkelig nådd bunnen. Er det slik vi ønsker at verden skal bli?
Mange tanker her idag, men tror vi alle har tanker og meninger om akkurat dette temaet. Og jeg tror det er viktig at vi som foreldre er med på å forme og rettlede våre barn. Og ikke ha så mye fokus på idealkroppen,penger og merker. Som jeg har sagt til mine venninner: Så lenge barna mine er snille mot andre, og gjør så godt de kan på skolen....da har jeg gjort en god jobb som mamma.
Det er nok mange humper i veien man skal gjennom som foreldre, og det er jammen litt av en brutal verden der ute. Heier på alle sammen, håper ikke noen har tatt seg nær av mine meninger.
men til dere virkelige fightere der ute, jeg heier på dere:)
Usminka, real me...
Eller så snakker vi sminka, alle kvisene gjemt, den urene huden kan ikke sees under kilolag med brunkrem, poser under øyenene er bortgjemt...bryna ferdig nappa og farget, trutmunn bare for å se litt mer glam ut(kanskje ikke) ...hvilket bilde ville jeg helst lagt ut tror dere?
God mandag:)
Hei! Fin artikkel. Selv skjønner ikke jeg det med å alltid se perfekt ut. Man skal liksom overdrive det som kan overdrives. Hvor ble det av fokus på hjernen og det å være et menneske som kan yte noe? Lykke til videre.
SvarSletthei. takk for kloke ord, helt enig med deg. Heldigvis finnes det enda mennesker som har beina planta på "jorda". Å ja hvor er fokuset blitt av..uff. Koselig du leste artikkelen.
SvarSlettHei Marita! Jeg blir virkelig glad når jeg leser bloggen din. Du har et fantastisk ærlig og ekte syn på tilværelsen! Liker virkelig godt at du fremstiller livet som det er. Det er jo ingen som har et liv med bare glory og halleluja som enkelte andre bloggere liker å fremstille det som. Ikke ofte jeg leser mye av en blogg, men din ble jeg sittende med:) Jeg er så inderlig enig med deg om det å vokse opp i dagens samfunn! Har selv en 14 årig jente og en 16 årig gutt, og det er enormt press på utseende og det og være kul! Vi har jobbet utrolig mye med å bygge selvtillitten deres for at de skal tro på seg selv, og forhåpentligvis ta de rette valgene. På skolen hos oss har de noe som heter MOT. Datteren min er motrepresentant, og dette opplegget er virkelig positivt med tanke på det å ha mot som ungdom og stå for det man er. Vi trenger mer av slik input, ikke bare silikonfylte og tatooverte rollemodeller på nett. Gå inn på Mot.no og les om det! Virkelig bra med tanke på at du har en datter som skal begynne på skolen. Lykke til med tilværelsen Marita. Du kommer til å klare deg helt supert med den fantastiske gode innstillingen din! Klem fra Merete
SvarSlett