Tanker rundt bloggen, utfordringer.

Kjære blogglesere.

Jeg tenkte jeg måtte skrive et innlegg til dere.

Det er ikke lett å være blogger , da man må ta hensyn til andre i forhold til hva man skriver og deler med andre. For de som kjenner meg , så vet dere at jeg har et behov for å utrykke meg og ikke minst dele mine opplevelser i hverdagen og livet. Jeg er en person som er veldig åpen, men for mange kan det være vanskelig. Dette har jeg full forståelse for, og jeg prøver stadig å tenke gjennom det jeg deler. Jeg skriver fra hjerte, og når jeg først begynner å skrive begynner  tankeprosessen og vips har jeg skrevet flere sider.

Ting jeg brenner for eller opplevelser jeg har i livet deler jeg ikke bare for min egen del, men også for å kunne hjelpe andre. Jeg vil gjerne være en person som tørr å uttrykke meg og dele mine opplevelser med andre mennesker. Når jeg var mindre savnet jeg nettopp dette, å få forståelse og ikke minst snakke med noen med like opplevelser. Vi er kommet til 2014, og det finnes utallige sider på nettet der man kan søke hjelp, og ikke minst snakke med andre personer om hverdagen rundt det å være barn med syke foreldre.

Jeg skriver om mye forskjellige, noe som kan være støtende, sårt og vanskelig for veldig mange. Men jeg tror og håper at grunnen til at akkurat jeg er her i dag, og har kommet meg gjennom alt..er for å hjelpe andre. Jeg vil gjerne hjelpe andre barn/ungdommer som ikke har det så lett, og jeg VET at det ikke er lett å alltid prate med hjelpeapparatet. Det hjelper å prate med noen som kan sette seg inn i situasjonen deres og ha forståelse på en annen måte enn å følge en oppskrift i en bok.
Noen som kan sette seg inn i redselen, angsten og ikke minst snakke om følelser. Jeg tror det er enormt viktig å snakke om følelser og ikke holde de inne. Det å kunne uttrykke meg, og spesielt kunne blogge er terapi i hverdagen min.

Jeg slettet egentlig bloggen min i går, men jeg vet at det er mange lesere der ute som sikkert hadde satt igjen med noen spørsmål. Jeg er ikke ute etter å såre noen..
Om jeg ikke kan snakke/uttrykke meg slik jeg ønsker, er jeg ikke Marita lengre....

Jeg kommer til å ``koble`` ut for en periode, for å tenke gjennom hva jeg kan gjøre annerledes. Jeg syntes det er fryktelig vanskelig og jeg beklager til dere som følger meg. Jeg har også slettet en del innhold i bloggen.
Jeg vil takke for mange flotte og positive tilbakemeldinger på alt det jeg har delt. Jeg takker for venner som støtter meg uansett hva, og jeg takker for at dere bruker tiden deres på å lese akkurat min blogg.