Siste innspurt..

Når går vi endelig mot helg, noe jeg virkelig ser frem til. Skal på jobb idag, og gleder meg til det, selv om kroppen er sliten og jeg fikk kun noen få timer på øyet i natt.

Fredagene er "hellig" her i hus, da koser vi oss max med ungene, senker skuldrene og nyter tiden sammen. Thea får være litt lengre oppe med oss voksne, og nyte livet som storesøster( Mamma: jeg kan være lenge oppe idag, det kan ikke Johannes ...han er så liten) *knis*. Så ser man det rampette smilet hennes lure. Hærlig!

Er enig med henne der egentlig, det er litt deilig å kunne få litt tid sammen med bare jeg å Christer av og til, og jeg husker jo selv å deilig det var å sitte oppe "litt lengre" enn vanlig.
Helgene går for det meste på ungenes premisser, prøver å farte rundt med dem og bruke god tid til lek og morro. Krangling,tårer,snørr..ja det forekommer en god del det også..det er vel ikke til å unngå. Thea er kommet i "prinsesse vil ikke" alderen, og svarer fort tilbake, og da får jeg ut "hornene". Kjenner jeg riktig må ta meg sammen noen ganger når hun tøyer grenser hele tiden. Føler meg som en halvgal mor til tider, og må ofte prøve å senke skuldrene og telle ti ti ( eller sa jeg 100?  ) Pjuh!! Ungene kan jammen teste tålmodigheten, noe jeg ikke har allverdens av. heldigvis har mannen her i hus god tålmodighet, men nå skal det sies at han "tillater" nok litt mer enn meg. Han er så "layback" til tider, tar liksom livet helt med ro selv om ungene endevender huset.Jeg derimot får jo nesten panikk når lego klossene farer ut av kassa og flyter rundt her. Må nesten "skuffe" meg gjennom stuegulvet!! Snakket med ei venninne her om dagen, og heldigvis er jeg ikke alene om å føle det slik, men vi mødre er vel litt mer "påpasselig" med ungene, vi tenker nok mer på hva som kan gå galt, alt vi må rydde og vaske...mens mannen, jo han tenker nok mer : "det får gå som det går, så lærer de kanskje". Må si jeg av og til beundrer Christer for å være så avslappet til tider, og tror nok ungene også syntes det er deilig. Han "pirker" ikke så på de slik jeg kanskje gjør.

Uansett så har jeg forstått at dette forekommer i de fleste familier, så vi er vel nokså "normale" som alle andre familier.
Må ofte le litt av meg. Thea sa her forleden: Mamma: e kan rydde opp alt rotet jeg, jeg fikser det sjøl

Jeg å PRINSESSE VIL IKKE .

Så det er vel noe med det å la ungene utfolde seg, lære seg å rydde opp litt av rotet selv...og jeg som mor: Slappe mer av, senke skuldrene...og heller nyte ungene og se bort ifra rot og søl. DET KAN VENTE, DET GÅR JO INGEN VEI! :)