Endelig er thea frisk, og det letter et mors hjerte. Det har vært ei tøff uke med lite søvn,sykehus besøk og lege besøk. Thea endte opp med å reagere på medisinene hun fikk så kastet opp i to dager, ingen mat eller væske klarte å holde seg i magen. Jenta lå å klaget på hodesmerter og magesmerter, og jeg gikk inn i enda en runde med engstelse og fortvilelse. Alt hva denne lille jenta skal gjennom, og ikke minst så overvåker jeg henne hele tiden etter alt som har skjedd oppigjennom. Bruker så mye krefter og energi på å være urolig og redd. Lite søvn har det blitt og det merkes på kroppen. Heldigvis er jenta opplagt og fin nå etter vi sluttet på medisinen, og det er en lettelse for oss alle.
Jeg vet at feberkramper ikke er farlige, men uansett så blir man aldri vant til de. Det å se sitt barn i kramper og ikke minst bli helt blå og livløs..følesen kan ikke forklares. Føler man ser døden i "hvitøyet", og ikke kan gjøre noe som helst. Første gang hun fikk det lå hun i nesten 30min i kramper, og jeg trodde aldri hun ville bli seg selv igjen!
Dette er hennes 7ende anfall, så forsetter de blir det nok endel prøver og tester når hun nærmr seg seks år. Vi krysser fingre for at dette er noe hun vokser av seg.
Selv prøver jeg så godt jeg kan å komme meg tilbake fult i jobb, det er ikke lett. Føler meg presset rundt forbi, og jeg vil så gjerne. Kroppen bruker lang tid, og jeg håper og tror at en dag vil jeg være smertefri. Foreløpig går dagene til trening,jobb, og kiropraktor. Idag ble jeg henvist av legen til Osteopat/fysioterapi, jeg er desperat etter å få fikset kroppen..så alt skal prøves ut nå. Ny MR skal tas etter hvert for å se om prolapsen har trekt seg tilbake/ eller hvor mye den har trekt seg tilbake. Jeg er spent!
Leser stadig rundt om i artikler om mennesker som har fått prolaps, og mange blir gode igjen..men mange har også fått tilbakefall..jeg vil ikke dit! Jeg prøver å være positiv, men det er ikke alltid like lett. Ser frem mot fine høst/vinterkvelder forand peisen med en god bok og mine to hærlige barn ved min side. De holder meg oppe og bringer mye glede i hverdagen min. Snart får jeg legge ut litt bilder av oppussingsprosjekt av gangen:) Vi er godt på vei..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar