mamma, du vet alt..( ikke helt riktig)

Ja Thea forundrer seg stadig over alt jeg vet( selv om jeg ikke alltid har de klokeste svarene på hennes spørsmål). Idag har den munnen hennes gått i et, og de fleste som kjenner henne vet at hun er glad i å prate. Noen ganger må jeg bare lukke ørene da hun stadig skal ha svar på..hvorfor,hvorfor,og atter hvorfor.
Vi kan ofte ha lange samtaler om en liten ting, og det er så morsomt å se hvor mye hun engasjerer seg. Har alltid sagt at Thea er min lille politiker dronning!

Dagen idag har jammen vært innholdsrik, jeg har gjort manneting hjemme,vært doktor og ikke minst...hvordan forklare ei jente på 4 hvordan babyen kommer inn i magen!!Gud bedre sier jeg bare, hvor er pappaen når han trengs.

Bilen måtte vaskes så da tok jeg jobben selv om det ble mange helligdager rundt forbi, så da var det på med ny svamp å vaske en gang til....det ble bra til slutt!Ryggen, ja den kjennes idag for å si det sånn, da jeg har vært aktiv i heimen og løpt etter lillemann som stadig skal inn å kaste ting i do, skru på vannet, klatre på benken, dra av seg bleia, rive ut alle skoene fra skohylla,..ja trenger jeg si mer. De grå hårene kommer tydelig frem snart tror jeg.
Thea kom også gråtende hjem fra lekeplassen, en flis hadde tatt sin plass i hånden hennes. Den var ikke akkurat liten, hele 1cm rett inn i tommelen!!!Kasta fra meg alt sammen, inn med ungen og begynne operasjonsprojektet..Hvordan få ut flisa uten at ungen HYLVRÆLER! Fikk jo da ut halve flisa, men resterende er da igjen i handa innpakka i bandasje. Thea slo seg fullstendig vrang og skreik av redsel for den pinsetten. Regner med hele nabolaget hørte at ungen ikke hadde det noe greit! Etter en time hadde jeg ikke mer tålmodighet igjen, så jeg gav opp hele greia. Vi får se hvordan det er imorgen....sikkert like ille, men jeg skal gå inn med nytt mot:)

Etter Johannes ble lagt skulle jeg å Thea kose oss sammen nede og slappe av, idet jeg svitsja kanal kom det plutselig noe med fødsel og baby i magen..joda Thea sitt skarpe syn fikk med seg det.
Mamma: Hvordan kommer babyen inn i magen???med spørrende øyne. Trodde jeg skulle dette ut av sofaen, og jeg rakk ikke si noe før jenta kom med sin egen konklusjon. "Nå skal du høre mamma, e tror noen kutter opp magen, plasserer baby i magen, og når babyen skal ut så bare kutter de opp igjen!!"

Jeg kneip tennene sammen for å ikke le, men forklaringen fungerte for meg. Foreløpig slapp jeg greit unna den...foreløpig. Alt hva den jenta skal ha svar på... så denne dagen har vært ganske så interessant.

Ungene sover, og jeg derimot har lagt meg under teppet med et lite glass vin. Kvelden og stillheten nytes alene hjemme.

Håper alle har hatt en flott helg.

My Day

Ja igår var dagen min, bare min og hele 27år. Dagen startet egentlig litt dårlig da Johannes hadde styrt og vært våken nesten hele natta, 3 timers søvn og en meget sliten mamma med poser under øynene er ikke akkurat en god start. Usminket,trøtt og i joggetøy leverte jeg ungene i bhg, og dro hjem for en liten" powe nap" før jobb. Hadde en fin dag på jobb der jeg ble vartet opp med kake og lys, en flott gjeng.

Hjemme ble jeg møtt med røde duftende roser, og et rent hus med ferdig middag på bordet.

Kvelden kom flotte venninner på kaffe og kake, og det ble en hel masse kjas og latter (som vanlig). En hærlig gjeng som gjorde dagen min komplett, og ikke minst de flotte gavene. Mannen og noen venninner hadde "rokket" seg sammen og kjøpt en etterlengtet kaffemaskin til meg. Noe jeg har hatt lyst på lenge, men aldri fått somlet meg til å få kjøpt. Urteplanter,nydelige kopper,vin,blomster fikk jeg også, kjempe rørt og glad ble jeg.

Venner betyr enormt, og jeg er så takknemmelig for at de var med å gjorde dagen min minnerik og god. De fleste vet at jeg er ikke så glad i en masse oppstyr når bursdagen kommer, og bursdagen min i seg selv bringer frem mye lengsel og tanker. Jeg både gruer og gleder meg til denne dagen hvert år, selv om det bare burde være en gledes dag.
Savnet etter mamma var stort, og ikke minst tankene mine var også hos pappa da han også har bursdag denne dagen.

Facebook varslene lyste hele dagen, og jeg var vel oppi 170 hilsninger, *RØRT*. Dette er vel den eneste dagen hos veldig mange da man får så mange meldinger på face. Uansett så var det veldig hyggelig at så mange husket på meg, TAKK!

Det var deilig å være litt i fokus for en dag, og jeg hadde en flott dag. Ungene sang bursdagssang og gav meg masse kos og kjærlighet. Nå ser jeg frem til en avslappende helg, mye bruk av kaffemaskinen de tidlige morgenen..og ikke minst tilbringe tid med ungene. Planleggingsdag og fri mandag og tirsdag, så dette blir lang helg med de små.
Thea er invitert i bursdag til nabo gutten imorgen, og hun gleder seg enormt mye. Hun sa her forleden om hun kunne kle seg ut i spiderman drakt, så spurte jeg hvorfor det...nei hun kunne jo ikke gå i kjole forand alle de guttene som skulle dit!! *kremt* søte snuppa.

Ønsker ALLE  en riktig god helg.

-Marita-

Hva er det perfekte livet?

Her forleden så jeg et innlegg/repotasje i forbifarten om det å ha et perfekt liv. Det jeg fikk med meg var at det var en blogger dame som syntes at man pyntet så på hverdagen sin der alt var så fint å flott. Fine bilder av barna ble lagt ut, og mange ”sminker” opp hverdagen sin.

Jeg er egentlig ganske så enig med henne, men syntes jo også folk må få lov til å blogge om hva de vil, uten at en legger seg oppi det. Selvsagt syntes ikke jeg det er spesielt gøy å lese blogger der alt bare er kjempe fint , og der man viser bare sin beste side hele tiden. For meg kan dette bli fort kjedelig og tamt (MIN mening). Det å kunne lese om familier som faktisk har en slitsom hverdag som er preget av sykdom, triste opplevelse, unger som trasser eller ulike hendelser i hverdagen interesserer meg mer. Det gir meg en indre ro at vi er flere her ute som ofte er gjennom de samme tingene, og det å kunne dele disse tingene med omverdenen kan bety veldig mye for mange.

Selv blogger jeg ikke bare om de fine tingene i livet mitt, men jeg prøver å blogge om hverdagslige ting som skjer innen for disse fire veggene her hjemme.  Vi har alle fine og triste dager, og jeg tror ikke det finnes en perfekt familie i denne verdenen, da vil jeg gjerne møte de. Tror det er viktig å kunne dele ulike opplevelser med andre, da det kan gi styrke og hjelp på veien for mange andre som kanskje havner oppi samme situasjon. For ei stund siden blogget jeg om Thea og det som har preget vår hverdag med henne, jeg fikk mange positive kommentarer og det gleder meg. Grunnen til at jeg ville blogge om det var for å vise at man er ikke alene, vi er flere!

En stund etter jeg hadde blogget om det startet det et program på tv som heter 113. Første episoden minnet så mye om den opplevelsen vi hadde med Thea, at jeg bare satt og beit tennene sammen. Det var både godt å vondt å se det, men jeg syntes det var en flott ting å vise på tv, og jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen i den opplevelsen eller lignende opplevelse.

Jeg vet selv at livet handler om utfordringer og vanskelige valg, for meg er det en ”terapi” å kunne blogge om de tingene som skjer i min hverdag. Tror vi i dag lever i et samfunn der mye skal virke ”perfekt”, og man skal være ressursterke og klare alt, men innerst er det nok ikke slik. Jeg kjenner mange venninner som har tøffe perioder i livet og noen legger nok mer skjul på det enn andre.

Min hverdag går til unger,jobb,familie og alt det andre som følger med. Ungene kan trasse som verst, og lage en hel masse gris og søl hjemme. Under spisebordet finnes det brødsmuler,middagsmat,kliss og klass. Tøyvasken kan til tider stå i taket, selv om jeg har fått nytt og organisert vaskerom…egentlig veldig rart det der. Så er det de andre dagene der huset er rent, ungene oppfører seg eksemplariske og hører på mammaen og pappaen sin. Tøyvasken er pent brettet og klesstativet er tomt, vaskerommet er ryddig. Så her er det litt av hvert, men uansett å mye rot og søl det er her..så elsker jeg ungene uansett. I mine øyne er de det beste som finnes og det kjæreste jeg har..men de er også de ungene som kan ”terge” meg mest og gi meg gråe hår i en tidlig alder…livet er hærlig…velkommen til Familien Thrana/Andersen.

En normal hverdagsfamilie med gleder og tårer…..

Velkjente ansiktsutrykk på ungene når ting ikke går helt deres vei:) ....

Helg over, og ny uke påbegynt

Endelig helga over og en ny uke er kommer, ny muligheter og mange avtaler. Fikk spørsmål her forleden om hvordan det var å gå sykemeldt, svaret mitt: Stressende og kjedelig. Med stressende så mener jeg alle avtalene og møtene man skal gjennom, det er nesten noe hver dag. Nå jobber jeg jo to dager i uka, så det er jeg veldig glad for, ellers hadde dagene og ukene blitt fryktelig lange.
Nå har jeg nesten kiropraktor time, lege time, ryggskole hver uke/annen hver uke..så det er nok å henge fingrene i.

Ryggen idag er endel bedre enn den var forrige uke så motet og positiviteten er på topp. Ser frem til å kunne begynne å trene litt igjen denne uka, å få opp energi nivået..det er nå lik null!
Helga har vært både fin og slitsom, merker kroppen ikke er vant til fest å morro nei. Hadde invitert noen venninner her i helga, så vi koste oss med vin og kjas. Dagen derpå, ikke så morro! Trøtt som en dupp. Så det er jammen godt det blir lenge til neste gang.

Ellers går vi inn i en blandene og følelsessmessig uke, bursdag. Mange gleder seg nok til disse dagene, men jeg skulle ønske mamma var her. Sist hun feiret min bursdag var min 18 års dag, det er lenge siden. Ikke har jeg sett pappa heller på fem år, og vi har bursdag samme dag. Så det er mange tanker og følelser denne dagen, men jeg har invitert mange venninner her på torsdag kveld. Gode venner og godt selskap gjør nok susen. En dag som faktisk bare er MIN....

Håper alle får en flott uke.

Ryggskolen

Ja da var første konsultasjon unnagjort idag. Godt å bli nferdig med det, gruer meg alltid til slike ting. Var egentlig slik jeg forventet meg det, inn å ta noen tester og prate med fysioterapeut/lege. Ble ikke så mye klokere enn det jeg var, og fikk bare rede på hva ryggskolen går ut på. Skal bli med på 3 dager med forelesning/ teori om ryggens oppbyggning og funksjon, så skal vi ut på tur som ei stor gruppe å trene. Fikk tilbud om å trene en dag i uka der inne over 12 uker, men for meg blir det bare stress da jeg trener her hjemme. Så mulig fysioterapeut lager et treningsprogram for meg der inne når det blir aktuelt. Operasjon er uaktuelt enda siden det bare har gått 6 mnd og jeg enda er så ung, det virker som det skal gå ganske lang tid før de vil gjøre noe med det. Er for såvidt helt enig i at operasjon er siste utvei, så alt annet må jo selvsagt være utprøvd først.

Nå merker jeg at jeg har nok kommet til et punkt der jeg gjør alt for at dette skal bli bra igjen, og om det er medisiner som vil ta bort smertene..så la gå. Jeg får bare vente å se hva som skjer. Det som er vanskelig er jo at Nav også er kommet på banen, så nå føler jeg meg som en liten person i et stort "apparat", og det liker jeg ikke. Så neste uke er det møter på møter, å som jeg gleder meg. Nei!!
Skjønner godt mennesker føler seg små når hele "verden" blir satt i sving bare pga man er "syk". Jeg får bare ta en dag av gangen, og komme meg gjennom alle disse møtene. Føler dagene fyker avsted med kiropraktor timer, legetimer og møter hit og dit, må si meg ganske lei og metta av alt sammen...

Jeg tenker fremover, og jeg tror og håper alt dette skal gå bra.

Idag skal jeg treffe gode venninner på kjase kveld, og da skal jeg legge alt det negative på hylla og bare nyte flott selskap, og mye god latter. Det trengs innimellom.

Så til slutt, dagens visdomsord:

Begynn med det nødvendige,
fortsett med det mulige.
Da vil det umulige bli mulig.



Dagen nærmer seg

Imorgen er dagen jeg har ventet på lenge, jeg skal til Kongsgård på ryggskolen. Jeg både gruer og gleder meg, men mest av alt håper jeg at det er lærerikt og at jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg har virkelig ikke lyst til å ha det slik fremover, og tanken på å aldri skulle fungere "normalt" skremmer meg. Jeg vet at det kan ta alt fra 3mnd til et år før man vil merke bedring, men for noen tar det lengre tid også. jeg håper virkelig at jeg skal bli den "gamle" Marita som jeg var før alt dette. Prøver å tenke positivt hele tiden, men det er ikke alltid like lett. Ivertfall ikke når det er de tunge dagene som sluker en opp!
Jeg tror og håper at jeg en dag bare skal våkne opp å ha en smertefri rygg, gud å deilig det hadde vært. Og ikke minst slippe å være "redd" hele tiden for bråe bevegelser og uforutsette ting som kan gi tilbakefall.
Har hørt folk har ulik erfaring med ryggskole så jeg er egentlig veldig spent på hva det går ut på , og hvilken aldersgruppe som er det..hmm!

Tenkte egentlig å hive meg på start kamp med noen venninner i helga til Sandefjord, men så er det snakk om 4 timer i bil frem og tilbake. Ser for meg at jeg ikke kommer meg ut av setet etter en slik lang tur, så jeg får nok holde meg hjemme.

Var en tur på sørlandsenteret idag og egentlig er jeg ikke så glad i å shoppe lengre, slitsomt å gå på betong gulv over lengre tid. Var hos kiropraktoren her forleden og da sa han at jeg kunne jo tøye og bøye litt imellom shoppe øktene, og det gjorde jeg idag. Jeg prøvde noen bukser i prøverommet, og tøyde og bøyde litt på ryggen..uten forhenget hadde det nok sett ganske så rart ut. Ha ha!!!!MEN det hjalp. Mye rart en kan finne på altså.

Akkurat laget grove scones og hatt meg en god kopp te, fantastisk. Nam!

Ellers vil jeg gjerne gi en god takk til mine flotte venninner som er så flinke til å stille opp og være positive. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. *klemmepå*

Marita`s Snickers kake

Marita sin Snickers Kake

3 eggehviter

3dl sukker

Dette piskes helt hvitt og stivt.

Så tar man:

200g Peanøtter

Ca 20 Ritz kjeks

Dette knuses i pose. Alt skal være helt knust før man blander det med eggehviten. Bland det godt sammen og legg røren på en firkantet form. IKKE smør det ut for tynt. Stekes i ovnen på 175grader i ca 10-12 min avhenger av ovnen. (Følg godt med) Den avkjøles litt før man skal bruke den..

Så lager man resten:

100g kokesjokolade, og ca 60g smør smeltes og avkjøles.

Så pisker man:

3 eggeplommer

3sp sukker.

Piskes godt sammen og blandes med den avkjølte kokesjokoladen (husk og spar litt smeltet kokesjokolade til slutt, da man kan bruke det som pynt på kaka)

Pisk en hel pakke med kremfløteJ

Så lage selve kaka:

Man tar peanøttbunnen og deler i to, den ene delen former man enten som en runding eller bare bruk en firkant(kaka er lettest å forme som en firkant  )Dette er litt kliss, men man skal pynte kaka godt så det sees ikke om den blir litt skjev. Så legger man et lag med sjokoladekremen man pisket, så vanlig kremfløte. Til slutt tar man den siste delen av bunnen å legger på toppen, så smører man kremfløte over hele kaken. Kokesjokoladen som ble spart kan varmes litt forsiktig og dekoreres på toppen av kakenJ Pynt gjerne med andre ting ogsåJ

Relax..

Idag prøvde jeg meg på en treningsøkt på trend trim, ble ikke mer enn 30 min. MEN, alt er bedre enn ingenting. Så da er det bare å pumpe jern og trene armer og bryst, mens løping og ryggtrening får vente en stund til.

Har spist lunsj i byen med ei venninne, jammen godt å få luftet tankene litt innimellom. Husstell og husvask hoper seg opp, men det går jo ikke akkurat fra meg så får ta noen små tak innimellom.
I går startet jeg et sunnere liv, tilbake til null godteri og snop i ukedagene. I fjor gikk jeg på Grete Roede kurs, noe jeg virkelig vil anbefale videre. Det var ikke nødvendigvis det at jeg ville gå ned så mange kilo, men jeg ville så gjerne lære å lage bedre og sunnere mat hjemme. Jeg syntes det fungerte kjempe bra når jeg gikk på det, men det er jo det å holde seg til "programmet" i den hektiske hverdagen vi har. Det er jammen ikke alltid så lett, men med små justeringer så fungerer det. Så nå har jeg tatt opp "kampen" igjen, men noen utskeielser unner jeg meg. Så til dere som skulle ønske å lære mer om mat, ta av noen kilo..så sjekk ut Grete Roede.

Går gjennom bilder på dataen, der fant jeg endel bilder av meg selv ja. I forskjellige frisyrer og årstall...rart å se tilbake på.

Meg med langt hår 2007

Lyst hår 2008

Mørkt hår

 Mørkt kort

Lyst...igjen

Short cut..

Today.


Godt tidene forandrer seg:) har også hatt rødt hår i mine yngre dager, det var ikke helt vellykket. Alt må prøves, og jeg er ikke redd for forandring. Nå er det meste utprøvd, og jeg forblir nok blond og kort i tiden fremover:)

Mandag..en ny uke

En ny uke, og nye muligheter.

Idag leverte Christer lillemann, mens jeg og Thea var hjemme og koste oss til kl 9. Er litt godt når morgenene starter rolig, og jeg og Thea liker å ha litt ro rundt oss.  Vi satt sammen og spiste en god frokost før det bærte avsted til barnehage og kiropraktor.
Idag kjenner jeg ikke mye forkjell selv om jeg har vært hos kiropraktoren, noen dager merker jeg forkjell mens andre dager merker jeg veldig lite. Føler meg som en ung sjel, som er innesperret i en 90år gammel kropp. Selv vil jeg bare kaste meg ut på en lang joggetur i finværet og bare løpe til krampa tar meg, men neida. Kroppen vil ikke! Føler jeg har gått noen steg tilbake, noe dritt rett og slett! Holder enda på håpet at en dag, da kommer jeg tilbake dit jeg var før alt dette skjedde.

Dagene blir lange når man ikke kan jobbe fult og ikke kan fungere normalt, føler jeg trør innenfor disse fire veggene her! Sånn er det bare, og jeg må bare innfinne meg i at sånn blir det ei stund...men målet skal jeg nå en dag uansett. Håpet, troa og viljestyrken er der, og jeg kommer langt med det.

Ellers var tante innom idag og det var deilig å prate med henne, en god latter får jeg som regel også når hun kommer innom. Hun er god som gull, og minner veldig om mamma. Snart nærmer det seg bursdagen min og det er blandet med forkjellige følelse..både gode og vonde. Jeg eldes, men det er også bursdagen til pappa. Litt sårt, men jeg kommer som regel gjennom det også.
I motgang blir vi sterke:)

Håper alle får en fantastisk flott uke, nyt den med venner og familie. Sett pris på det man har, og lev i NUET.

verdens beste sjarmtroll. - LOVE-

Stua begynner å få "liv"

Endelig fått satt meg ned hjemme i god sofaen. Akkurat vært hos ei venninne og sett film, godt å bytte stue av og til.
Ungene var til overnatting hos onkel og venninne i natt, så jeg og Christer koste oss med kina mat og film igår. En avslappende og etterlengtet kveld, og ikke minst var det så utrolig deilig å føle seg uthvilt idag morges. Dagen idag har gått til vaffelspising hos brodern og sambo, og ellers vært hjemme og slappet av med de små.

Endelig kom sofaene her forrige uke og det var så deilig å få orden i stua. Enda er det lister og litt maling som står for tur, men det er småpirk som vi tar innimellom. Når alt er på plass må jeg få handlet gardiner og tepper til stua, men det er jammen ikke lett. Selv er jeg så kresen og vanskelig når det kommer til gardiner at jeg tror det vil ta en evighet før jeg finner det.

Her er da to og tre seter. Sofaen er kjøpt hos skeidar, og er dansk design.

Sofaen i tv stua, helt lik i fargene.

Også fikk jeg skrudd opp bilde/dill hylla idag. Skal få bestilt med veggskrift etter hvert som skal komme over den.

Så nå begynner det å falle på plass, deilig med større plass.

Imorgen bærer det avsted til kiropraktoren igjen, håper det vil hjelpe med litt knekk og strekk der nede. Ryggen motarbeider meg for tiden! Alt ordner seg nok etter hvert, må bare prøve å tenke positivt selv om det ikke alltid er like lett.
Håper alle har hatt en fin helg.

-Marita-

Nedoverbakken..

De siste dagene har vært tøffe og slitsomme, har måtte gå noen runder med meg selv og ikke minst inn i tenkeboksen. Natt til tirsdag sov jeg kun 2-3 timer, og det var ikke sammenhengende. Ryggen viser seg fra sin dårlige side, noe som er fryktelig slitomt og ikke minst leit. Har fungert fint i to uker og trening har gått veldig fint.
Om jewg da har tøyd grensene eller hva jeg har gjort som har forårsaket det..vet jeg ikke! Kjente det på mandag at jeg begynte å bli stiv i korsryggen, men det ble bare verre og verre. Tirsdagen fikk jeg haste time til kiropraktoren jeg går til, jeg fikk panikk. Tenkte at nå går jeg tilbake til start, og nå går det den gale veien...igjen! Strålingen i beinet har blitt betraktelig sterkere , og smertene har satt seg i setemuskelen. Siden jeg fikk haste time så sent på tirsdag, dro jeg på jobb på kvelden. Stae meg!
Igår ringte kiropraktoren igjen, og anbefalte meg å ta det med ro noen dager. Så da måtte jeg kaste inn håndkleet og ringe jobb, HATER DET!
Skulle nesten ønske jeg bare brakk beinet pga da var det noe man kunne se, en smertefull rygg er ikke så lett å se, og jeg føler folk tror jeg er en hypokonder!
Det værste er å føle at jeg går så mange skritt tilbake, alt jeg har jobbet mot og målene mine blir lengre og lengre borte. Både psykisk og fysisk har jeg slitt for å komme meg hit jeg er idag, det har tatt 6 mnd. Så plutselig stopper alt bare opp, hvorfor? Tankene suser rundt i hodet mitt, og jeg vil ikke ha ryggproblemer så ung som jeg er...hvordan er det når jeg er 40? Både leger og kiropraktor sier man kan bli helt fin igjen, men ta tiden til hjelp. Selv syntes jeg det har gått lang tid, og tålmodigheten min begynner å renne ut. Jeg vil jobbe, jeg vil kunne leve "normalt", uten å være redd for ryggen hele tiden. Jeg vil kunne bestemme over kroppen, og ikke la kroppen bestemme over meg!

Har diskutert operasjon son siste utvei, selv har jeg vært bestemt på at det er siste valget. Alt annet må være utprøvd før jeg går den veien...men nå ser jeg ikke så lyst på det. En operasjon vil fjerne smerten i beinet med en gang, men er det best på lengre sikt? Å bli operert fører med seg en risiko, og det kan hende jeg ikke blir bedre. Heldigvis skal jeg på ryggskolen neste uke, så da får jeg snakket med eksperter på dette! Nå vil jeg bare kunne sove, trene,jobbe og være meg selv! Ikke meg og mine ryggproblemer!!!!!

Det ble dagens sytetråd fra meg, det er godt å lufte tankene og få det ut. Jeg er bare så fryktelig lei og irritert!!
Dette er vel en av de motbakkene jeg bare må jobbe meg over, bite tennene sammen og sette på smilet. Jeg gir meg ikke, dette skal ikke få ødelegge meg.

Så til alle dere der ute med kroniske smerter, jeg sender alle mine tanker og medfølelse med dere!

-Marita-

Drømmer meg tilbake til denne flotte naturen i NordNorge..

Fortvilet og lei..

Ja da var påskeuka ferdig, og hverdagen har innhentet oss. Sykdom er kommet i vårt hus, og ryggen min viser seg fra sin svake side.
Jeg våknet opp i går med feber og vond hals, men ble bedre utover dagen. Litt paracet og kaffe fikser det meste. Jeg å Thea dro inn i plutolekeland, da været var grått og trist.Nå har vi alle gått oppi hverandre ei uke, og det merkes at både voksne og barn begynner å bli en smule lei.
Vi var der endel timer og stolene der var ikke akkurat behagelige å sitte på, det fikk ryggen smake på veien hjem.
Mannen gikk på jobb igår, så da ble det endel bæring og styr med ungene hjemme, som for meg reulterte i en natt uten noe særlig søvn. Føler jeg har gått mange skritt tilbake, og ryggen er smertefull. Om aktivitetsnivået har vært litt for høyt i påska kan også være, men har følt det har gått greit. Det er vel den smellen jeg får nå for å ikke ha lyttet til kroppen...igjen!
Å være 27 år og sitte sånn som dette gjør meg forbanna og ikke minst lei. Fra å være aktiv med trening og jobb, til å havne i denne posisjonen uten at jeg vil det. Syntes 6 mnd er laaaaang tid å ha det sånn, og tanken på å stadig skulle få tilbakefall gjør meg irritert. Jeg vil fungere normalt og kunne være aktiv 2 barns mamma i hverdagen, og ikke minst jobbe.
Er blitt så redd for ryggen min, og jeg merker når Thea plutselig kommer løpende å slenger seg rundt halsen min..får jeg panikk! Jeg er livredd for å "havne" helt på start, der jeg var for 6 mnd siden, og det hemmer hverdagen min.

Av og til hjelper det å få ned frustrasjonen og skrive om det, istede for å blåse det ut på venner og familie hele tiden. Hodet mitt vil masse, men kroppen stanser meg. Det gir frustrasjon! Nå er jeg småsyk i tillegg, så typisk alt kommer på en gang! Jeg bare håper dette er forbigående, og at noen dager med hvile for kropp og sjel gjør susen.

Det var dagens frustrasjons innlegg fra min side, heldigvis få av de..men det er disse dagene som preger hverdagen min, når kroppen ikke vil. Føler meg innelåst! Skal på jobb ikveld, får legge meg og håper jeg får sove noen timer.

Håper alle får en flott uke, og at starten på uka ikke blir for tøff da man har hatt ferie.

-Marita-

Innholdsrik påskeuke

Det har vært en innholdsrik og hektisk påske. Vi har kost oss masse sammen med familie og venner.
Jeg har jobbet to dager denne påskeuka, men det gjorde ikke noe, deilig å komme litt ut av hus. Thea fikk overnattingsbesøk på tirsdagen, og det gikk veldig fint. Johannes derimot har hatt av og på med feber nesten hele uka, slitsomt. Lite søvn på oss her i hus, så det ble noen tidlige kvelder på oss denne uka. Heldigvis vært feberfri 2 dager nå så håper vi er ferdig med vår feber kvote.
Torsdagen kom min bror m/familie. Så da ble det full rulle her i hus, ungene storkoste seg og Anna ble igjen og overnattet her mens de andre la seg hos brodern.
På fredag pakket vi ryggsekkene og tok på oss tur tøyet, og gikk til skogs for grilling og kos. Vi fant mange fine "skatter" på vår vei, og en gammel forfalt hytte.

Den er nok ikke brukt på mange år, men utrolig morro å titte inn å se på alt det gamle som var inni hytta.

Familien Thrana/Andersen på tur.Og nye hunde medlemmet:)

Kom oss til grillhytta. Ungene fant også påskegodt i skogen, lurer på om påskeharen hoppet forbi?!

Ungene var blide og fornøyde på turen inn, hjemveien derimot..ja vi ble møtt av regn og snø!!!Så vi var klissblaute hele gjengen, og Thea slo seg en smule vrang på hjemturen! Så vi var ganske forsynte da vi kom oss til bilen.

Lørdagen gikk til dyreparken med alle jentene. Johannes og Christer var hjemme og slappet av. Vi var der endel timer, men fy og kaldt!!!!Thea reiste opp til bestefar på overnatting og vi dro til brodern på lammelårmiddag. Himmelsk deilig å komme til ferdig middag. Johannes ble der til overnatting, og jeg og Christer tok oss en velfortjent pust i bakken. Ble en aldri så liten bysleng sammen emd gode venner på kvelden.

Dagen idag har vært stille og rolig, nesten for rolig når nieser og bror er reist tilbake til Egersund. Ungene lager så mye liv og røre, og det er så utrolig deilig å være sammen med de.

 En uforglemmelig og avslappende påskeuke er snart forbi, så er det bare å nyte de siste dagene før hverdagen innhenter oss igjen........

-Marita-

Morgenstund har gull i munn, riktig god påske.

Thea fikk overnattingsgjest igår, Hanne kom. De skravla og tøysa ei stund, men så sovnet de jammen kvart på ni. Så kvelden og natta har gått kjempe bra, og de har oppført seg eksemplariske. Morgendagen startet bra, da Johannes sov til 7 og jentene kom ned kvart på 8. Uthvilte alle sammen.

Har en dag igjen på jobb, så er det påskeferie. Det skal bli så godt å være sammen med familie og kose seg med god mat og selskap. Storebror og niesene mine kommer fra Egersund.
Vi har ingen store planer, men håper vi kommer oss på sirkus eller dyreparken en av dagene. Hva er dine planer?

De søte jentene.Thea og Hanne.

Så ønsker jeg alle sammen en riktig god påske, nyt tiden sammen med venner og familie.

-Marita-

Tidene forandrer seg..

Ja som overskriften sier så forandrer tidene seg hele tiden. Snakket med noen venninner om hvordan de sine besteforeldre var/er med tanke på barnepass og besøk. Jeg husker godt at mamma og mormor snakket sammen daglig, og vi var stadig på besøk hos mine besteforeldre eller de kom til oss. Husker også godt at jeg overnattet hos mormor, og tilbringte mye tid der sammen med mamma.
Nå syntes jeg at tiden har forandret seg der den gode gamle kjernefamilien faller mer og mer fra hverandre. Nå treffes man bare visst det er et selskap eller man blir bedt på middag osv. Før var vi flinkere til å komme uanmeldt, og det virket som vi var flinkerer til å ta vare på hverandre. Ting gikk mer av seg selv før, og familie og familietradisjoner sto ganske så høyt hos oss.
Syntes stadig jeg ser besteforeldre fra den "gamle" generasjonen passer barnebarn og virkelig setter pris på det. De nyter å ha barnebarn/oldebarn til overnatting eller bare kunne ta de med ut på en aktivitet. Slik husker jeg mine besteforeldre også, at det var aldri noe problem å komme til "Myra" å være der. (Myra er der mine besteforeldre bodde).
Virker som man tok seg tid til å være sammen med familie.

Nå har det seg slik at alle føler nok ikke sånn.  Noen har foreldre eller besteforeldre som er flinke til å stille opp, og ikke minst være der for de små barnebarna. Når det er sagt så er det slik at de fleste av mine venninner føler nok litt sånn som jeg gjør. Nå går tiden fra oss, vi er alt for opptatt med å få vært med på alt og ikke minst rekke alt. Skjønner godt at ikke foreldre eller besteforeldre kan stille opp hele tiden, og det er ikke det jeg vil heller. Jeg skulle bare ønske alt var slik jeg hadde det. Savner at familie komemr uanmeldt eller vil ha med seg barnebarna uten at man  alltid må spørre om det.
For meg virker det som man var flinke til å sette av tid før, og man prioriterte mye familie.
Selv har jeg ingen av mine foreldre her, og det merkes godt. Vi har ikke allverdens familie å kunne spørre om barnepass. Jeg vet godt at visst mamma hadde levd hadde nok ting vært lettere. Hun  var av den generasjonen der familie kom først, og ikke minst elsket hun barn. Hadde hun bare kunne vært frisk og levd, så hadde hun kunne oppleve 5 flotte barnebarn..og jeg vet hun hadde skjemt de bort med masse kjærlighet og kos.
Ting kan ikke forandres og jeg må bare innfinne meg i at slik er det.

"Noen tanker idag, men jeg håper vi blir flinkere til å sette pris på det vi har, og at man stopper litt opp i hverdagen og tenker litt gjennom hva som er viktig her i livet. Før man vet ord av det, så er det forbi og da er det for sent og forandre på noe. "

Ellers begynner ting å falle på plass her i stua, så da er det på tide med noen bilder:

Fått opp avlastningsbordet fra IKEA.

Når vi holdt på med oppussing fikk jeg dette skiltet av ei venninne..love it:) So true.

Så må jeg bare innrømme at gul er IKKE min farge, men det er jo påske så noen små gule blomster er kommet på bordet.

Litt av kosekroken.
Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på nye gulvtepper,ny sofa og bord. Så regner med at innen April, er stua ferdig. Tenkte jeg skulle se på gardiner idag og litt smådill. Idag er ungene i barnehagen, men de blir hjemme resten av uka. Så huslige gjøremål står på planen idag, og imorgen får Thea  sitt første overnattingsbesøk av Hanne, og det beste er at hun vet det ikke enda. La påska komme, den skal nytes med familie og gode venner.

Livet er godt.

Da var helga igjen nesten over, syntes dagene går så fort. Til uka kommer storebror og mine tre søte nieser, de skal være her i påska.
Vi har fått gjort masse i helga , og stua begynner endelig å se ferdig ut. Lister og småting mangler, men vi har fått malt og tapetsert. Må si at det er utrolig deilig når ting begynner å falle på plass, og jeg trives godt i min nye tv stue. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på de nye møblene som skal komme. Noen hvite skjenker er handlet inn, men enda ikke skrudd opp, så jeg har endel å bedrive kveldene med fremover.

Forandring fryder virkelig.

Vi går mot vår og sommer, noe jeg virkelig kjenner er godt i kroppen. Lysere kvelder, kan være mer ute og ikke minst hagen begynner å få farge. Jeg å Thea tenkte vi skulle snekre sammen en liten urtehage, der vi kan plante litt persille og kanskje tomater. Så tar gjerne imot enkle snekreforlag til en slik liten kasse?!!

Thea er for øyeblikket ute å leker med nabogutten, utrolig rart at hun er blitt så stor. Nå tørr hun løpe over å spørre om de skal leke, og hun er ute flere timer om dagen. Selv har jeg også blitt bedre kjent med naboene, og det er en kjempe bonus i seg selv. Dette er jo Thea sin fortjeneste. Så nå begynner jeg virkelig å trives her.

En god start på 2012, og bedre tror jeg det blir..