Tidene forandrer seg..

Ja som overskriften sier så forandrer tidene seg hele tiden. Snakket med noen venninner om hvordan de sine besteforeldre var/er med tanke på barnepass og besøk. Jeg husker godt at mamma og mormor snakket sammen daglig, og vi var stadig på besøk hos mine besteforeldre eller de kom til oss. Husker også godt at jeg overnattet hos mormor, og tilbringte mye tid der sammen med mamma.
Nå syntes jeg at tiden har forandret seg der den gode gamle kjernefamilien faller mer og mer fra hverandre. Nå treffes man bare visst det er et selskap eller man blir bedt på middag osv. Før var vi flinkere til å komme uanmeldt, og det virket som vi var flinkerer til å ta vare på hverandre. Ting gikk mer av seg selv før, og familie og familietradisjoner sto ganske så høyt hos oss.
Syntes stadig jeg ser besteforeldre fra den "gamle" generasjonen passer barnebarn og virkelig setter pris på det. De nyter å ha barnebarn/oldebarn til overnatting eller bare kunne ta de med ut på en aktivitet. Slik husker jeg mine besteforeldre også, at det var aldri noe problem å komme til "Myra" å være der. (Myra er der mine besteforeldre bodde).
Virker som man tok seg tid til å være sammen med familie.

Nå har det seg slik at alle føler nok ikke sånn.  Noen har foreldre eller besteforeldre som er flinke til å stille opp, og ikke minst være der for de små barnebarna. Når det er sagt så er det slik at de fleste av mine venninner føler nok litt sånn som jeg gjør. Nå går tiden fra oss, vi er alt for opptatt med å få vært med på alt og ikke minst rekke alt. Skjønner godt at ikke foreldre eller besteforeldre kan stille opp hele tiden, og det er ikke det jeg vil heller. Jeg skulle bare ønske alt var slik jeg hadde det. Savner at familie komemr uanmeldt eller vil ha med seg barnebarna uten at man  alltid må spørre om det.
For meg virker det som man var flinke til å sette av tid før, og man prioriterte mye familie.
Selv har jeg ingen av mine foreldre her, og det merkes godt. Vi har ikke allverdens familie å kunne spørre om barnepass. Jeg vet godt at visst mamma hadde levd hadde nok ting vært lettere. Hun  var av den generasjonen der familie kom først, og ikke minst elsket hun barn. Hadde hun bare kunne vært frisk og levd, så hadde hun kunne oppleve 5 flotte barnebarn..og jeg vet hun hadde skjemt de bort med masse kjærlighet og kos.
Ting kan ikke forandres og jeg må bare innfinne meg i at slik er det.

"Noen tanker idag, men jeg håper vi blir flinkere til å sette pris på det vi har, og at man stopper litt opp i hverdagen og tenker litt gjennom hva som er viktig her i livet. Før man vet ord av det, så er det forbi og da er det for sent og forandre på noe. "

Ellers begynner ting å falle på plass her i stua, så da er det på tide med noen bilder:

Fått opp avlastningsbordet fra IKEA.

Når vi holdt på med oppussing fikk jeg dette skiltet av ei venninne..love it:) So true.

Så må jeg bare innrømme at gul er IKKE min farge, men det er jo påske så noen små gule blomster er kommet på bordet.

Litt av kosekroken.
Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på nye gulvtepper,ny sofa og bord. Så regner med at innen April, er stua ferdig. Tenkte jeg skulle se på gardiner idag og litt smådill. Idag er ungene i barnehagen, men de blir hjemme resten av uka. Så huslige gjøremål står på planen idag, og imorgen får Thea  sitt første overnattingsbesøk av Hanne, og det beste er at hun vet det ikke enda. La påska komme, den skal nytes med familie og gode venner.