Nå merker jeg at jeg har nok kommet til et punkt der jeg gjør alt for at dette skal bli bra igjen, og om det er medisiner som vil ta bort smertene..så la gå. Jeg får bare vente å se hva som skjer. Det som er vanskelig er jo at Nav også er kommet på banen, så nå føler jeg meg som en liten person i et stort "apparat", og det liker jeg ikke. Så neste uke er det møter på møter, å som jeg gleder meg. Nei!!
Skjønner godt mennesker føler seg små når hele "verden" blir satt i sving bare pga man er "syk". Jeg får bare ta en dag av gangen, og komme meg gjennom alle disse møtene. Føler dagene fyker avsted med kiropraktor timer, legetimer og møter hit og dit, må si meg ganske lei og metta av alt sammen...
Jeg tenker fremover, og jeg tror og håper alt dette skal gå bra.
Idag skal jeg treffe gode venninner på kjase kveld, og da skal jeg legge alt det negative på hylla og bare nyte flott selskap, og mye god latter. Det trengs innimellom.
Så til slutt, dagens visdomsord:
Begynn med det nødvendige,
fortsett med det mulige.
Da vil det umulige bli mulig.
fortsett med det mulige.
Da vil det umulige bli mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar