Dagen nærmer seg

Imorgen er dagen jeg har ventet på lenge, jeg skal til Kongsgård på ryggskolen. Jeg både gruer og gleder meg, men mest av alt håper jeg at det er lærerikt og at jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg har virkelig ikke lyst til å ha det slik fremover, og tanken på å aldri skulle fungere "normalt" skremmer meg. Jeg vet at det kan ta alt fra 3mnd til et år før man vil merke bedring, men for noen tar det lengre tid også. jeg håper virkelig at jeg skal bli den "gamle" Marita som jeg var før alt dette. Prøver å tenke positivt hele tiden, men det er ikke alltid like lett. Ivertfall ikke når det er de tunge dagene som sluker en opp!
Jeg tror og håper at jeg en dag bare skal våkne opp å ha en smertefri rygg, gud å deilig det hadde vært. Og ikke minst slippe å være "redd" hele tiden for bråe bevegelser og uforutsette ting som kan gi tilbakefall.
Har hørt folk har ulik erfaring med ryggskole så jeg er egentlig veldig spent på hva det går ut på , og hvilken aldersgruppe som er det..hmm!

Tenkte egentlig å hive meg på start kamp med noen venninner i helga til Sandefjord, men så er det snakk om 4 timer i bil frem og tilbake. Ser for meg at jeg ikke kommer meg ut av setet etter en slik lang tur, så jeg får nok holde meg hjemme.

Var en tur på sørlandsenteret idag og egentlig er jeg ikke så glad i å shoppe lengre, slitsomt å gå på betong gulv over lengre tid. Var hos kiropraktoren her forleden og da sa han at jeg kunne jo tøye og bøye litt imellom shoppe øktene, og det gjorde jeg idag. Jeg prøvde noen bukser i prøverommet, og tøyde og bøyde litt på ryggen..uten forhenget hadde det nok sett ganske så rart ut. Ha ha!!!!MEN det hjalp. Mye rart en kan finne på altså.

Akkurat laget grove scones og hatt meg en god kopp te, fantastisk. Nam!

Ellers vil jeg gjerne gi en god takk til mine flotte venninner som er så flinke til å stille opp og være positive. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. *klemmepå*