Hva er det perfekte livet?

Her forleden så jeg et innlegg/repotasje i forbifarten om det å ha et perfekt liv. Det jeg fikk med meg var at det var en blogger dame som syntes at man pyntet så på hverdagen sin der alt var så fint å flott. Fine bilder av barna ble lagt ut, og mange ”sminker” opp hverdagen sin.

Jeg er egentlig ganske så enig med henne, men syntes jo også folk må få lov til å blogge om hva de vil, uten at en legger seg oppi det. Selvsagt syntes ikke jeg det er spesielt gøy å lese blogger der alt bare er kjempe fint , og der man viser bare sin beste side hele tiden. For meg kan dette bli fort kjedelig og tamt (MIN mening). Det å kunne lese om familier som faktisk har en slitsom hverdag som er preget av sykdom, triste opplevelse, unger som trasser eller ulike hendelser i hverdagen interesserer meg mer. Det gir meg en indre ro at vi er flere her ute som ofte er gjennom de samme tingene, og det å kunne dele disse tingene med omverdenen kan bety veldig mye for mange.

Selv blogger jeg ikke bare om de fine tingene i livet mitt, men jeg prøver å blogge om hverdagslige ting som skjer innen for disse fire veggene her hjemme.  Vi har alle fine og triste dager, og jeg tror ikke det finnes en perfekt familie i denne verdenen, da vil jeg gjerne møte de. Tror det er viktig å kunne dele ulike opplevelser med andre, da det kan gi styrke og hjelp på veien for mange andre som kanskje havner oppi samme situasjon. For ei stund siden blogget jeg om Thea og det som har preget vår hverdag med henne, jeg fikk mange positive kommentarer og det gleder meg. Grunnen til at jeg ville blogge om det var for å vise at man er ikke alene, vi er flere!

En stund etter jeg hadde blogget om det startet det et program på tv som heter 113. Første episoden minnet så mye om den opplevelsen vi hadde med Thea, at jeg bare satt og beit tennene sammen. Det var både godt å vondt å se det, men jeg syntes det var en flott ting å vise på tv, og jeg vil tro mange kan kjenne seg igjen i den opplevelsen eller lignende opplevelse.

Jeg vet selv at livet handler om utfordringer og vanskelige valg, for meg er det en ”terapi” å kunne blogge om de tingene som skjer i min hverdag. Tror vi i dag lever i et samfunn der mye skal virke ”perfekt”, og man skal være ressursterke og klare alt, men innerst er det nok ikke slik. Jeg kjenner mange venninner som har tøffe perioder i livet og noen legger nok mer skjul på det enn andre.

Min hverdag går til unger,jobb,familie og alt det andre som følger med. Ungene kan trasse som verst, og lage en hel masse gris og søl hjemme. Under spisebordet finnes det brødsmuler,middagsmat,kliss og klass. Tøyvasken kan til tider stå i taket, selv om jeg har fått nytt og organisert vaskerom…egentlig veldig rart det der. Så er det de andre dagene der huset er rent, ungene oppfører seg eksemplariske og hører på mammaen og pappaen sin. Tøyvasken er pent brettet og klesstativet er tomt, vaskerommet er ryddig. Så her er det litt av hvert, men uansett å mye rot og søl det er her..så elsker jeg ungene uansett. I mine øyne er de det beste som finnes og det kjæreste jeg har..men de er også de ungene som kan ”terge” meg mest og gi meg gråe hår i en tidlig alder…livet er hærlig…velkommen til Familien Thrana/Andersen.

En normal hverdagsfamilie med gleder og tårer…..

Velkjente ansiktsutrykk på ungene når ting ikke går helt deres vei:) ....