Treig start på uka..

Idag var det en hard start på uka, mandag og trening. Kjente at kroppen hadde sine begrensninger, men alikvel skulle jeg på trening. Selv om jeg ikke klarte yte så bra idag, så klarte jeg i det minste å komme meg opp og gi det et forsøk. Det er så ufattelig trist og det kjennes som et nederlag når hodet vil, men kroppen ikke vil. Vi klarer ikke samarbeide like godt hver gang!
Det er disse dagene jeg mister "hele" motivasjonen og noen ganger tenker: Hva er visten? Heldigvis er jeg såpass sterk at jeg gir meg ikke, kroppen skal ikke få "taket" på meg. Jeg gir alt og mer til om jeg må, og jeg biter tenna sammen. Heldigvis er det ikke så ofte jeg har disse dagene lengre, men rart hvordan de negative dagene på en måte "beseirer" de gode. Som folk rundt meg vet så betyr trening mye for meg og det har alltid vært en del av hverdagen min. Jeg er også så heldig som har en samboer som er glad i å trene, så vi har alltid motivert hverandre. Trening for meg er terapi, avslapping og en måte å opparbeide energi på. Når trening fungerer, fungerer jeg også, og det gjør meg så glad og "lett" til sinns.
Både familie og venner betyr også en hel del, men en god kombinasjon av alt dette gir meg glede og styrke i hverdagen. Det å kunne nå nye mål, kjenne på kroppen at den er sliten på en god måte..ja det er fantastisk. Om dagene så ser jeg så mange som er ute å løper, gud å misunnelig jeg er. Det er en befrielse å ut å jogge, og målet mitt er å komme dit. Forhåpentligvis SNART! Målet mitt er at dette skal jeg klare nærmere sommeren, tar en dag av gangen. Har ei venninne som har skikkelig begynt å trene nå, og jeg kjenner jeg gleder meg på hennes vegne, men ja..en snev av misunnelse også. jeg vil også være der, og jeg vil også ut å nyte skogen og naturen. Løpe opp å ned til skifjell, rundt borkedalstemmen, holta..ja egentlig over alt:) med små skritt skal jeg komme dit, og det blir en seier. En god seier.

Nå starter husprosjektet til onsdag, og det ser jeg virkelig frem til. Tror nok det blir hektisk med to små barn, og det er jo selvsagt samboer som må yte mest. Jeg derimot blir "maler"mester på lister, og det jeg ser mest frem til..er å få handlet inn litt nye ting til stua. Så vi går en spennende og slitsom tid i møte, men jeg vet at resultatet( når alt blir ferdig, når enn det er ) så blir det deilig. Det blir nok noen harde uker fremover, men med god hjelp fra venner og familie kommer vi nok i MÅL:)

Har også satt meg nytt mål: Bli flinkere til å besøke venninner på kveldstid, og komme meg ut av hus, og ikke bare benke meg ned i sofaen hjemme. Så idag dro jeg til ei venninne og fikk kjasa og kosa oss. Mannen hennes kom hjem fra joggetur, og starta kvelden med å kokkelere løksuppe på kjøkkenet. Måtte le litt for meg selv, men smakte på resultatet og det var faktisk ganske så bra. terningkast 5.

-Marita-